Gammelt bilde av sanitetskvinner Gammelt bilde av sanitetskvinner

Vår historie

Kristiansand Sanitetsforening har hatt en spennende reise, helt fra stiftelsesmøtet i 1897 og frem til i dag. Sterke kvinner med et stort engasjement har skapt en historie verdt å ta vare på!
1897
1897

Kristiansand Sanitetsforening stiftes

11. november 1897 markerte starten på Kristiansand Sanitetsforening. Foreningen ble stiftet etter et glødende foredrag av Margrethe Wullum – en av folkehelsens fremste pionerer og pådriver for stiftelsen av Norske Kvinners Sanitetsforening i Oslo året før.

Les mer

På stiftelsesmøtet i Kristiansand deltok 49 engasjerte kvinner, og det totale medlemstallet var 123 allerede etter første møte. Elisabeth Kraft ble valgt som foreningens første formann, og det ble vedtatt både lover og formålsparagrafer denne dagen.

Blant formålsparagrafene finner man første paragraf som sier at «Foreningens formaal er at skaffe sanitetsmateriel til brug saavel i krig som under ulykkestilfælde i fred og at arbeide for at kvinder i by og bygd (omegn) gjøres fortrolig med den første hjælp i ulykkestilfælde».

Det var særlig én sak som opptok medlemmene fra starten: kampen mot tuberkulosen. Allerede kort tid etter stiftelsen gikk kvinnene til innkjøp av utstyr og satte i gang sanitetskurs. Dette vitner om energi og vilje til å få ting gjort – alt måtte skje mens jernet var varmt. Denne energien har fulgt sanitetskvinnene gjennom alle år siden.

1897-1913
1897-1913

De første årene

På denne tiden herjet tuberkulosen landet – særlig her i sør. Sanitetskvinnene stod i front i kampen mot sykdommen, og i løpet av de første årene satte de seg i sving for å skaffe midler, se etter tomt til sykehus og mobilisere medlemmer.

Les mer

I 1910 var en tomt på 36 mål i sanitetskvinnenes hender, og i 1912 stod Solvang Sanatorium ferdig til å ta imot sine første pasienter. En gledens dag for damene som i flere år hadde stått på for å samle inn til dette formålet!

Men de driftige damene ga seg ikke der. Allerede året etter ble en ny fløy åpnet i bygget, lege var på plass og tuberkulosehjemmet ble en av kvinnenes viktigste beskjeftigelser. Ikke minst dukket det opp nye utfordringer med gårdsdrift på tomtens dyrkede mark, og midt oppi det hele ble landsmøtet til Norske Kvinners Sanitetsforening arrangert i Kristiansand i 1913. Sanitetsdamene stilte selvsagt opp med frokost i Ravndalen og omvisning på Solvang.

1914-1920
1914-1920

I krig og fred

Da året 1914 opprant, begynte krigens truende skygge å senke seg over Europa. Til tross for mye å stelle med på Solvang Sanatorium, glemte ikke sanitetskvinnene sine forpliktelser i foreningens første formålsparagraf.

Les mer

De arrangert kurs i pakking av enkeltmannspakninger, anskaffet halm, strømper og trøyer, og 62 kilo ullfiller ble vevet om til ulltepper. De arrangerte kurs i sykepleie og anskaffet to griser og sau med lam – nødvendig i en tid hvor tilgangen på mat ble stadig fattigere.

I tillegg fulgte kvinnene med i tiden og anskaffet etter hvert både oppvaskmaskin og vaskemaskin med sentrifuge. Dette var hjelpemidler som på denne tiden knapt var kjent i nordmenns hverdag, noe som forteller om et fremtidsrettet og aktivt knippe sanitetskvinner.

Etter hvert som årene gikk ble krig til fred, og fra 1918 begynte hverdagen så smått å vende tilbake. Det var på tide å rette fokus mot den nye tiden som var i anmarsj.

1920-1940
1920-1940

En ny tid i anmarsj

Selv om krigens skygge hadde trukket seg tilbake, var tuberkulosespøkelset fortsatt aktivt. Sanitetskvinnene ga seg ikke med det ene sykehuset på Solvang, og fortsatte kampen mot folkesykdom nummer én.

Les mer

I 1921 kastet de en brannfakkel inn i det mannsdominerte samfunnet ved å kjøpe herregården Øvre Kongsgård med det formål om ombygging til sykehus og tuberkulosehjem. Det fortelles at styremedlemmene pantsatte sine private bankbøker som garanti for kjøpet. At sanitetskvinnene kastet seg ut i en slik eiendomshandel vakte oppsikt og ble på enkelte hold ansett som lettsindig av de modige damene!

Kongsgård Tuberkulosesanatorium ble endelig innviet i 1922, og ble dermed det neste våpenet i kampen mot tuberkulosen. Både byen og foreningen erkjente at kjøpet var både klokt og fremsynt tross alt oppstyret.

Samtidig drev de driftige damene flere andre prosjekter. Torvdagen er blitt et varemerke for sanitetsforeningen, men få vet nok at det hele startet med en enslig lotteribod på Torvet i 1927. Den første torvdagen ble arrangert i 1933, med stort oppmøte og begeistring.

I tillegg må det også nevnes at Solvang fikk et nytt tilbygg i 1929. Mellomkrigstiden kom og gikk. Vedlikehold, nyanskaffelser, personale, økonomi – stadig nye utfordringer dukket opp, og nye problemer ble løst. Et varsel om at en ny tid var i anmarsj: Hittil hadde legene kjørt med hest og trille mellom Kongsgård og Solvang. Nå ble det kjøpt bil til transporten.

1940-årene
1940-årene

Krigsår og økte utfordringer

9. april 1940 skyllet krigen nok en gang innover våre strender, og sanitetskvinnene ble stående ovenfor en stor oppgave. I løpet av noen få, kaotiske timer denne ettermiddagen skulle sykehus og pasienter evakueres. I Kristiansands historie står det:

Les mer

«I løpet av ettermiddagen ble de gjenværende pasienter (ved sykehuset) flyttet, de indremedisinske til Kongsgård Sanitorium og de kirurgiske til Solvang Tuberkulosehjem, mens pasientene fra disse to ble transportert til Øvrebø».

Bare de som selv opplevde denne skjebnesvangre dagen kan fullt ut forstå hvilke krav som ble stilt til dem som foretok den kompliserte evakueringen på bare noen få timer. Dette skulle bli starten på flere år med store utfordringer for Sanitetsforeningen.

Krigen bød på problemer for mange, og sulten banket på døren. Grunnet mangel på livsnødvendige ting ble driften ved såvel Solvang som Kongsgård stadig mer komplisert, og det var mye som kalte på hjelp og barmhjertighet. Krigsårene ble fem års trofast slit for foreningen, men medlemmene stilte opp og trådte til for både liten og stor. Sanitetskvinnene ga seg ikke, og til slutt tok også denne krigsperioden slutt.

1947
1947: 50-årsjubileum
1950-1980
1950-1980

Åpning av nye tilbud

Året 1953 fikk en dramatisk start da den staselige bygningen på Kongsgård brant ned til grunnen, heldigvis uten tap av menneskeliv. Uerstattelige verdier gikk likevel tapt – uerstattelige ikke minst i kulturhistorisk betydning. Heldigvis mistet ikke sanitetskvinnene verken humøret eller fatningen, og det ble besluttet å gjenreise bygget på samme tomt.

Les mer

Seks år senere stod det nye bygget klart, og i 1959 åpnet klinikk for nervøse på Kongsgård. Psykiatrien var i rask utvikling på denne tiden, og den nye klinikken ble betegnet som «en milepæl i psykiatriens historie». Driften gikk etter hvert svært godt, og ventelisten vokste seg lang. I 1965 ble derfor klinikken utvidet med poliklinikk.

På samme tid ble den fine gamle boligen i Østre Strandgate 13 om til «Sanitetens hus», og i 1966 kunne endelig foreningen ha sitt første medlemsmøte i egne lokaler. Annen etasje ble leid av kommunen til kontrollstasjon, og sanitetskvinnenes egen barnekontroll holdt til i samme etasje.

I 1971 falt også nabobygget i Østre Strandgate 15 i foreningens hender. Tanken bak kjøpet var opprinnelig å starte sykehotell, men kommunen kom med en henvendelse om foreningen kunne tenke seg å anvende lokalene til barnehage. Sanitetskvinnene erkjente at det var stort behov for dette i Kvadraturen, og fire år senere åpnet Kløvergården barnehage i sanitetsforeningens lokaler.

1980- og 90-tallet
1980- og 90-tallet

Nye milepæler for foreningen

Det kunne spores en ny trend i utviklingen fra slutten av 1970-tallet og fremover. Nå skulle fylke og kommune i større grad overta oppgaver som sanitetsforeninger rundt i landet hittil hadde drevet. Blant annet ble alle helsestasjoner og spedbarnskontroller overført til kommunene.

Les mer

Likevel fortsatte sanitetskvinnene sitt flittige arbeid, og i 1990 ble første grunnsten lagt for et nytt prosjekt: Kløvertun. Bygget ble endelig innviet i 1992, med Norske Kvinners Sanitetsforenings høye beskytter prinsesse Astrid fru Ferner tilstede. Etter noen år ble tilbudet utvidet med varmtvannsbasseng i sanitetsforenings regi – 2,1 millioner kroner var prisen.

1990-tallet skulle vise seg å bli et begivenhetsrikt tiår for foreningen. I 1997 og 1998 arvet foreningen to betydelige summer – hvorav den første arven på 33 millioner kroner skulle øremerkes til eldreomsorg. Og slik ble det.

De to betydelige arvesummene ble en viktig milepæl i Kristiansand Sanitetsforenings historie og muliggjorde nye prosjekter. Blant disse kan det nevnes ombygging av seniorleilighetene i Hertug Skules vei og renovering og ombygging av Solvang i 1998. I tillegg valgte sanitetsforeningen å støtte slagenheten ved Sørlandet sykehus (SSHF) med et større beløp.

1997
1997: 100-årsjubileum
2000-tallet
2000-tallet

Ved et veiskille

Sanitetsforeningen har alltid fulgt med i tiden, og ved tusenårsskiftet stod kvinnene ved et veiskille. Hvor skulle de bruke sine ressurser nå?

Les mer

Det nye årtusenet startet med et «gavedryss» over byens institusjoner og foreninger. Sanitetsforeningen hadde tatt inn omtrent 2,5 millioner kroner i renter, og beløpet ble fordelt på de fire bydelene Vågsbygd, Sentrum, Lund og Randesund. Blant mottakerne kan nevnes Dollhuset i Festningsgata, Ternevig sykehjem, Kirkens Bymisjon, Kristiansand Friluftsråd, Kvale sykehjem, Livsglede for eldre og Sound of Happiness.

I løpet av de første ti årene på 2000-tallet fikk de målrettede sanitetskvinnene utrettet mye. Her var det ikke snakk om å hvile på sine laurbær. Det ble holdt ekstraordinære generalforsamlinger i 2003 og 2005, de startet opp Kløverposten, ga støtte til hjertelegene ved Sørlandet sykehus, arrangerte sin første påskemesse, satte i stand nytt aktivitetssenter på Solvang og åpnet enhet for rehabilitering ved Kløvertun.

Ikke minst ble det i denne perioden styrket fokus på kvinnehelse og barn og unges oppvekstvilkår. Foreningen ga blant annet støtte til forskning på alkohol og graviditet, samlet inn penger til nye mammografimaskiner ved sykehusene på Sørlandet og gjennomførte et eget jenteprosjekt med Haddy N’ije som skulle bidra til å bygge selvtillit hos ungdomsskolejenter.

2010-tallet
2010-tallet

Nåtidens sanitetsforening

Dagens samfunn fordrer andre arbeidsoppgaver og utfordringer enn 1900-tallet, men Kristiansand Sanitetsforening er ikke mindre aktive av den grunn. Foreningen har beholdt sine kjerneverdier og arbeider fortsatt for de svakeste i samfunnet. Og oppgavene står i kø.

Les mer

Siden 2010 har damene rettet fokus mot innvandrerkvinner og integrering, og det er blitt opprettet egne tilbud som Språkvenn og Sesamgruppa hvor målet er gjensidig forståelse og læring på tvers av nasjonalitet og etnisitet. Det arbeides også mye med likestilling og vold mot kvinner.

Et annet viktig tema har vært arbeidet som faddere til den etiopiske sanitetsforeningen – Women’s Health Association of Ethiopia – og støtten som er gitt til flere prosjekter i landet. Siden 2010 er det blitt flere reiser til Etiopia for å få innblikk i landet, kulturen og arbeidet foreningen er med på å støtte.

Sanitetskvinnene er i dag sterkt engasjerte innen både kvinnehelse, psykiatri, eldreomsorg og arbeid for barn og unge. Forskning er svært svært viktig for foreningen, og i 2011 ble det vedtatt at alt som tjenes på torvdagen, påskemessa og fastelavn skal gå til forskning. Fremover går det også mot en stor økning i antall eldre, og det er naturlig at foreningen gir et stort bidrag inn mot dette.

 

 

 

Kristiansand Sanitetsforening er i dag en allsidig forening med mange jern i ilden og bredt engasjement. Det er viktig for sanitetskvinnene å bevare hjertesakene og tradisjonene, men samtidig ønske flere unge med nye tanker og ideer hjertelig velkommen.

 

BLI MED PÅ LAGET