Vår historie

På stiftelsesmøtet i Kristiansand deltok 49 engasjerte kvinner, og det totale medlemstallet var 123 allerede etter første møte. Elisabeth Kraft ble valgt som foreningens første formann, og det ble vedtatt både lover og formålsparagrafer denne dagen.

Blant formålsparagrafene finner man første paragraf som sier at «Foreningens formaal er at skaffe sanitetsmateriel til brug saavel i krig som under ulykkestilfælde i fred og at arbeide for at kvinder i by og bygd (omegn) gjøres fortrolig med den første hjælp i ulykkestilfælde».

Det var særlig én sak som opptok medlemmene fra starten: kampen mot tuberkulosen. Allerede kort tid etter stiftelsen gikk kvinnene til innkjøp av utstyr og satte i gang sanitetskurs. Dette vitner om energi og vilje til å få ting gjort – alt måtte skje mens jernet var varmt. Denne energien har fulgt sanitetskvinnene gjennom alle år siden.

De arrangert kurs i pakking av enkeltmannspakninger, anskaffet halm, strømper og trøyer, og 62 kilo ullfiller ble vevet om til ulltepper. De arrangerte kurs i sykepleie og anskaffet to griser og sau med lam – nødvendig i en tid hvor tilgangen på mat ble stadig fattigere.

I tillegg fulgte kvinnene med i tiden og anskaffet etter hvert både oppvaskmaskin og vaskemaskin med sentrifuge. Dette var hjelpemidler som på denne tiden knapt var kjent i nordmenns hverdag, noe som forteller om et fremtidsrettet og aktivt knippe sanitetskvinner.

Etter hvert som årene gikk ble krig til fred, og fra 1918 begynte hverdagen så smått å vende tilbake. Det var på tide å rette fokus mot den nye tiden som var i anmarsj.

«I løpet av ettermiddagen ble de gjenværende pasienter (ved sykehuset) flyttet, de indremedisinske til Kongsgård Sanitorium og de kirurgiske til Solvang Tuberkulosehjem, mens pasientene fra disse to ble transportert til Øvrebø».

Bare de som selv opplevde denne skjebnesvangre dagen kan fullt ut forstå hvilke krav som ble stilt til dem som foretok den kompliserte evakueringen på bare noen få timer. Dette skulle bli starten på flere år med store utfordringer for Sanitetsforeningen.

Krigen bød på problemer for mange, og sulten banket på døren. Grunnet mangel på livsnødvendige ting ble driften ved såvel Solvang som Kongsgård stadig mer komplisert, og det var mye som kalte på hjelp og barmhjertighet. Krigsårene ble fem års trofast slit for foreningen, men medlemmene stilte opp og trådte til for både liten og stor. Sanitetskvinnene ga seg ikke, og til slutt tok også denne krigsperioden slutt.

Seks år senere stod det nye bygget klart, og i 1959 åpnet klinikk for nervøse på Kongsgård. Psykiatrien var i rask utvikling på denne tiden, og den nye klinikken ble betegnet som «en milepæl i psykiatriens historie». Driften gikk etter hvert svært godt, og ventelisten vokste seg lang. I 1965 ble derfor klinikken utvidet med poliklinikk.

På samme tid ble den fine gamle boligen i Østre Strandgate 13 om til «Sanitetens hus», og i 1966 kunne endelig foreningen ha sitt første medlemsmøte i egne lokaler. Annen etasje ble leid av kommunen til kontrollstasjon, og sanitetskvinnenes egen barnekontroll holdt til i samme etasje.

I 1971 falt også nabobygget i Østre Strandgate 15 i foreningens hender. Tanken bak kjøpet var opprinnelig å starte sykehotell, men kommunen kom med en henvendelse om foreningen kunne tenke seg å anvende lokalene til barnehage. Sanitetskvinnene erkjente at det var stort behov for dette i Kvadraturen, og fire år senere åpnet Kløvergården barnehage i sanitetsforeningens lokaler.

Siden 2010 har damene rettet fokus mot innvandrerkvinner og integrering, og det er blitt opprettet egne tilbud som Språkvenn og Sesamgruppa hvor målet er gjensidig forståelse og læring på tvers av nasjonalitet og etnisitet. Det arbeides også mye med likestilling og vold mot kvinner.

Et annet viktig tema har vært arbeidet som faddere til den etiopiske sanitetsforeningen – Women’s Health Association of Ethiopia – og støtten som er gitt til flere prosjekter i landet. Siden 2010 er det blitt flere reiser til Etiopia for å få innblikk i landet, kulturen og arbeidet foreningen er med på å støtte.

Sanitetskvinnene er i dag sterkt engasjerte innen både kvinnehelse, psykiatri, eldreomsorg og arbeid for barn og unge. Forskning er svært svært viktig for foreningen, og i 2011 ble det vedtatt at alt som tjenes på torvdagen, påskemessa og fastelavn skal gå til forskning. Fremover går det også mot en stor økning i antall eldre, og det er naturlig at foreningen gir et stort bidrag inn mot dette.